Barnevern
Mange føler seg maktesløse og usikre når barnevernet griper inn i familien. Det kan være at barnevernet har åpnet en undersøkelsessak eller at barnevernet forbereder et tvangsinngrep som akuttvedtak, omsorgsovertakelse eller å tvangsplassere en ungdom på institusjon. I en slik situasjon oppleves det ofte betryggende å ha bistand og støtte fra en advokat. En skal være klar over at dersom barneverntjenesten vil iverksette tvangstiltak, har du rett på advokatbistand dekket av det offentlige.
Jeg har lang og bred erfaring fra slike saker, og bistår gjerne.
Bestemmelsene i barnevernloven styres av et overordnet prinsipp om Barnets beste.
Prinsippet følger av barnevernloven § 4-1, i Grunnloven 104 annet ledd og FN konvensjon om barns rettigheter art. 3. nr. 1.
En barnevernssak begynner ofte med en undersøkelsessak for å vurdere om barnet har god nok omsorg. Mange undersøkelsessaker henlegges fordi at undersøkelsen viser at det ikke er grunn til bekymring for omsorgen. Noen saker munner ut i at foreldre og barn tilbys hjelp og tiltak fra barneverntjenesten. I sakene som barnevernet vurderer som de mest alvorlige og som de mener ikke kan avhjelpes med hjelpetiltak, fremmes det noen ganger sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda jf. barnevernloven § 4-12.
Fylkesnemndene tilbyr nå såkalt samtaleprosess. Formålet med samtaleprosess, er å se om partene, dvs. barneverntjenesten og foreldrene, kan komme frem til en løsning i fellesskap og med hjelp av nemndlederen og en sakkyndig. Mange foreldre opplever dette som en god løsning, der de som foreldre blir tatt hensyn til og ivaretatt på en mer inkluderende måte. Foreldrene får ha med seg sin advokat til støtte og veiledning.
Som advokat har jeg tatt tilleggsutdanning innen konfliktmekling. En utdanning som gir meg et grunnlag for å ta del i samtale- og meklingsprosesser.
Dersom det ikke lykkes å komme frem til en løsning under samtaleprosessen, blir det vanlig sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda.
Mener barnevernet at barnet vil lide skade ved å forbli i sitt hjem, kan barnevernet flytte barnet ut av hjemmet umiddelbart. Det vil bli fattet et akuttvedtak jf. barnevernloven § 4-6. I slike situasjoner har foreldrene rett til advokat som kan hjelpe dem, bl.a. ved å klage.
I noen tilfeller ønsker barnevernet å plassere et barn eller ungdom i institusjon på grunn av rusmisbruk, kriminalitet eller andre atferdsvansker jf. § 4-24. I slike saker vil barnet ha rett til egen advokat.
Min utdanning og arbeidserfaring som pedagog gir meg et godt grunnlag til å ivareta barns interesser. Ta kontakt dersom du vil drøfte saken din.
Bekymringsmelding fra offentlig melder
Barnevernet mottar mange meldinger fra forvaltningen som skole, helsevesen ol. Det følger av barnevernloven at forvaltningsorganet uten hinder av taushetsplikt skal melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold. Dette gjelder dersom det er «grunn til å tro» at barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. For at meldeplikten skal inntre skal det være «grunn til å tro» at det foreligger alvorlig svikt i barnets psykiske eller fysiske omsorg.
Det er grunn til å understreke at det må foreligger opplysninger om barnet og familien som gir konkrete holdepunkter for å tro at barnets omsorgsituasjon er forholdsvis uholdbar. Det kreves ikke sikker viten eller sannsynlighetsovervekt. En mistanke eller overbevisning om at omsorgen ikke er god nok, er ikke tilstrekkelig grunnlag for å sende melding.
Tankegangen om at det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite er i strid med loven.
Mange offentlige meldere som ansatte i skole eller helsevern bryter sin taushetsplikt fordi at de ikke har hatt god nok grunn til melde bekymring til barnevernet. Barnevernlovens § 6-4 krav om «grunn til å tro» foreligger ikke.
