Skifte etter samlivsbrudd

Etter samlivsbruddet skal partene dele formue og eiendeler. Det er opp til partene om de ville finne avtaler og løsninger på skiftet i fellesskap eller om de ønsker bistand av ev advokat. Det er av betydning om partene har vært gift eller om de har vært samboere.

Ved skifteoppgjør etter ekteskap, velger mange å legge ekteskapslovens bestemmelser til grunn for delingen.

Det som skal deles er formue som hver av ektefellene hadde på skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er vanligvis det tidspunkt søknad om seperasjon kom til statsforvalteren eller tidspunktet da partene flyttet fra hverandre, om det skjedd først jf. ekteskapsloven § 60.

I utgangspunktet skal formuen som ektefellene har deles likt jf. ekteskapsloven § 58. Det kalles likedeling. Det er nettoformuen (formue minus ektefellenes gjeld) som skal deles. Dette kalles felleseie.

Unntak fra likedeling av felleseiet er såkalt skjevdeling jf. ekteskapsloven § 59. Dersom en av ektefellene (eller begge) hadde med seg verdier inn i ekteskapet, eller arvet eller mottok gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet, kan disse verdien holdes utenfor delingen. Beregning av hvor mye en kan kreve skjevdelt, er ofte en vanskelig vurdering. I noen tilfeller anbefales det at en søker advokatbistand til denne vurderingen.

Det er mulig å foreta skifte privat eller offentlig. Dersom en av partene krever det, blir det offentlig skifte.
Min utdanning som bedriftsøkonom i tillegg til jurist, gir meg et godt faglig grunnlag for skiftesaker.

Skifte etter samboerskap er ikke lovregulert. Hver av samboerne råder fritt over sine eiendeler og hefter personlig for egen gjeld.

Ved samlivsbrudd tar hver av samboerne med seg sine verdier og de hefter for egen gjeld.

Imidlertid er det ofte slik at samboere eier noe hver for seg, og noe eier de i fellesskap. Bolig vil ofte være i sameie. Da skal verdien av boligen deles i tråd med eierandelen hver av partene har. Ofte er det med en halvpart på hver, men andre eierbrøker forekommer. I noen tilfeller kan en av partene som ikke står oppført som medeier, likevel få medeier skal ved såkalt indirekte bidrag. Om slikt medeierskap foreligger er ofte vanskelige spørsmål og krever juridisk kjennskap til hvordan Høyesterett har vurdert slike tilfeller. Det anbefales å kontakte advokat for juridisk bistand.

Min utdanning som bedriftsøkonom i tillegg til jurist, gir meg et godt faglig grunnlag for skiftesaker.