Skolebarns rett til tilpasset opplæring

Mange foreldre er fortvilet over å oppleve at deres barn ikke får den undervisningen som barnet har behov for. Når de tar dette opp med skolen, føler mange de ikke blir forstått eller imøtekommet verken av lærerne eller av skolens administrasjon.

Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) gir enhver elev i grunn- og videregående skole en rett til tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring skal gjennomsyre all opplæring som eleven mottar i grunn- og videregående skole.  Tilpasset opplæring skal være en del av skolen ordinære undervisning og opplæringstilbud.  Skolen plikter å ta hensyn til den enkelte elev og undervisningen skal legges til rette på en slik måte at samtlige elever blir møtt ut fra egne evner og forutsetninger.

Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon. Variasjonen gjelder for eksempel arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organiseringen av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Gjennom god tilpasning skal skolen og lærerne så langt råd er, gi alle elever tilfredsstillende læringsutbytte av opplæringen.  Dermed kan skolen være med på å forebygge lære- og atferdsvansker og avhjelpe slike vansker når de oppstår.

Imidlertid skal en være klar over at prinsippet om tilpasset opplæring ikke gir eleven rett til noen særskilt tilrettelegging som for eksempel ene-undervisning eller logopedhjelp.  Dersom eleven har behov for mer omfattende tilpasning av undervisningen enn det som skjer innenfor den ordinære opplæringen, kan eleven søke om å få spesialundervisning.

Retten til spesialundervisning er først og fremst knyttet til særskilte opplæringsbehov.  Det betyr at eleven har opplæringsbehov som skiller seg fra det behovet som de fleste elever har.  Retten til spesialundervisning omfatter alle typer lærevansker.  Rettighetene gjelder også uansett hvor funksjonshemmet eleven er. Alle er «opplæringsdyktige» etter opplæringsloven.

Alle som søker om spesialundervisning har rett til sakkyndig vurdering. Det er kommunen eller fylkeskommunen som har plikt til å sørge for en sakkyndig vurdering før de tar stilling til søknaden. Det er kommunen/fylkeskommunens pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) som er ansvarlig for den sakkyndige vurderingen.

Den sakkyndige vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud som i så fall skal gis. Den skal angi omfanget av elevens behov for spesialundervisning og hvor mange timer spesialundervisning eleven har behov for.

Etter at PPT sin sakkyndige vurdering foreligger fatter kommunen/fylkeskommunen vedtak. Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal det i vedtaket begrunnes hvorfor kommunen/fylkeskommunen mener at eleven likevel får sin rett til spesialundervisning oppfylt. Et vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak og kan påklages innen tre uker etter at vedtaket er mottatt.

Når det er truffet enkeltvedtak om rett til spesialundervisning har skolen plikt til å utforme en IOP (individuell opplæringsplan). Dette er et absolutt krav som det ikke kan dispenseres fra. IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og lærerne for å sikre at elevens opplæringstilbud er i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket.

En IOP skal inneholde:

«Mål for opplæringen

«Innholdet i opplæringen

«Hvordan opplæringen ellers skal drives

Den individuelle opplæringsplanen må samordnes med basisgruppen/klassens plan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av fag det skal gis spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge den ordinære undervisningen. Samlet sett skal dette bidra til å ivareta elevens helhetlige opplæringsbehov.

Opplæringsloven krever at skolen utarbeider en halvårsrapport for alle elever med spesialundervisning og IOP. Halvårsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over hvilken opplæring eleven har mottatt, samt en vurdering av elevens utvikling i løpet av perioden. Halvårsrapporten skal sendes til eleven/foreldrene og til kommunen/fylkeskommunen.

Den enkelte elevs særlige behov kan være omfattende og reglene kan virke uoversiktlige og vanskelige å orientere seg i. Av den grunn kan det ofte være hensiktsmessig å be om kompetent råd og bistand. Der man ikke når frem eller blir hørt i skoleforvaltningen, kan det være et alternativ å kontakte advokat.